Nyheter fra grunneierlaget

Bever-rapport (Skrevet av Jørgen Korstad)

Rapport beverbestanden Skjelstadmark grunneierlag

 

Innledning:

I løpet av vinteren og våren 2020 gjennomførte undertegnede befaring i ulike vassdrag i Skjelstadmark grunneierlag, for å prøve å få oversikt over antall beverkolonier rundt i grunneierlaget. Det er selvsagt umulig å dekke alle små og store vassdrag og vann for å få et sikkert antall, men jeg fikk undersøkt en god del områder, og tok utgangspunkt i fjorårets registrering. Vinteren var snørik, og snøen har holdt seg lenge, noe som har gjort sporingsarbeidet vanskelig. Beveren har vært lite aktiv i vinter, og har så vidt startet opp aktiviteten. Antallet aktive områder er derfor noe usikkert. Metoden jeg brukte var observasjon av sportegn, og leting etter aktive beverhytter.

Fakta:

(kilde: https://www.ntnu.no/museum/bever)

Beveren foretrekker vannplanter og urter som mat, men en ekstra stor blindtarm gjør at den kan overleve på mat med mye fiber som kvister, bark og bast fra trær. Blant trærne er osp, selje, rogn og bjørk mest ettertraktet. Om høsten samler den sammen greiner som den plasserer nede på bunnen av vannet og som blir viktig mat om vinteren.

Beveren lever i familiegrupper og ungene holder ofte til i nærheten av foreldrene. Ofte bygger de flere hytter i nærheten av hverandre, men det er ikke uvanlig at flere årskull holder til i samme hytte. Storfamilien er derimot ikke tolerant overfor andre bevere og forsvarer territoriet sitt kraftig. Dammene og kanalene patruljeres jevnlig og grensene markeres med duftkjertler.

Landskapsarkitekten

Beveren er en viktig art i områdene den lever. Få dyr har så stor innvirkning på landskapet omkring seg. Beveren bygger hytter og demninger, graver ut ganger og huler i jorda, og danner slepestier og kanaler. Den skaper også lysninger i skogen når den feller store trær.

Dette gjør at mange ser på beveren som ett skadedyr, men samtidig skaper den ettertraktede leveområder for mange fugler, fisker og amfibier.

Beverhytta

Beverens boliger kalles hytter. Formen på hytta avhenger avhengig av terrenget. Byggingen starter med at beveren graver en gang under vannet som ender opp i ett lite basseng i vannkanten. Dette bassenget blir så dekket med en tykk haug av stokker og kvist, som tettes igjen med jord og mudder. Deler av haugen har mer sparsom tetting og blir til luftekanaler. Deretter gnages det ut ett hulrom i tua inne i fra bassenget.

Konstruksjonen varierer men ofte bygger den flere kammer: en spisestue ved bassenget og en tørrere stue eller soverom litt høyere oppe. Inngangen blir liggende under vann, noe som beskytter beveren fra rovdyr.

Demninger

I områder med grunnere vann bygger beveren ofte demninger. Dette gjør den for å skape en større vannflate med dypere vann, slik at det blir lettere å frakte mat og materiale. I blant kan den ved å demme opp små bekker sette store skogsområder under vann. Ved å øke dybden på vannet gjør den også sjansen for at vannet skal bunnfryse mindre og hindrer dermed at den blir fryser helt inne om vinteren. Beveren kontrollerer vannstanden ved å endre på åpningen i demningen.

Byggingen foregår ved at trestammer og større greiner hukes fast i smalere parti av bekken. Mindre greiner og kvister blir så kilt fast mellom disse slik at demningen blir tettere. På nedsiden av demningen plasseres de største stokkene, for å få god støtte mot det økende presset fra vannet. Demningen tettes så på oversiden med mudder, stein og mose.

Demningen må hele tiden vedlikeholdes og øker etter hvert i størrelse når beveren demmer opp større områder. Enkelte demninger kan være flere hundre meter lange.

Gode redskaper

Beveren er utstyrt med to viktige byggeredskaper; skarpe tenner og solide hender.

Fortennene vokser hele livet og har bare emalje på framsiden. Dette gjør at baksiden på tennene lettere slipes ned og skaper dermed en skarp kant. Den oransje fargen på tennene skyldes jernpigmenter som er med på å styrke tennene.

Hendene er utstyrt med fem frie fingre, med kraftige klør. Disse er gode til å gripe med og er tilpasset graving i jorden.

Kolonien

En beverkoloni består av alt fra et enkeltdyr/par til familiegrupper. Beveren får 1-6 unger i året, med et gjennomsnitt på 2-3. Disse kan bo med foreldrene i flere år. Beveren blir kjønnsmoden i sitt 3. leveår. I følge forskning kan en koloni bestå av så mange som 10-16 individer. Når man anslår bestand er det vanlig at en regner 4 bever pr. hytte.

 

Resultat:

Som i fjor viser det at beveren er veletablert i Skjelstadmark. Bestanden antar jeg er i fortsatt vekst. Det ble tatt ut en koloni på 7 dyr ved Strand i høst, samt skutt en hannbever i slutten av april i ordinær jakt. Et usikkerhetsmoment i registreringa er kolonier som ikke har bygd hytte, men benytter seg av utgravde hytter i elvekanten. Disse kan være vanskelig å påvise.

Selv etter uttaket av kolonien ved Strand i oktober, har det igjen blitt observert bever der nå i begynnelsen av mai, noe som tyder på at ny bever har tatt over området. Dette er ikke uvanlig, da bever kan flytte territorie i matsøk (den har spist seg ut av et område), eller at ungdyr har blitt forvist fra foreldrenes territorie når de er kjønnsmodne og nye kull er på vei. Beveren observert på Strand var liten, altså et ungdyr. Dette kan være et forvist ungdyr, men også en del av en familiegruppe som har etablert seg der. Jeg har ikke hatt tid eller mulighet til å sjekke dette nærmere. I området mellom bommen inn til Rådalen og Brenne er det mye tegn etter bever, og det kan godt hende det er flere enn en koloni der.

I Fosselva/Boråselva er det også mye tegn etter beveren. Det ligger en hytte ikke langt fra grensa mot Langstein. Jeg er usikker på om denne er bebodd etter at noen rev dammen, men på grunn av snø og isforhold har det ikke vært lett å finne tegn etter beveren der i vinter. Har funnet et ferskt avgnagd tre helt inne ved veien der elva går under, så det er bever i området. I området ved Finnkoia har det vært mye aktivitet i høst, og jeg har funnet gnagespor fra i vinter (snø under flisa). Jeg tviler på at det er bever fra overnevnte hytte, da avstanden er stor, og det er lite ferske tegn i mellom. Flere ganger i vinter har jeg funnet beverspor over brua på traktorveien som går over elva rett vest for Borås-gården. Det er ingen hytte på oversida, og jeg har ikke fått undersøkt nedstrøms, men har fått opplysninger om at det holder til bever i elva bak gården.

I alt har jeg funnet aktivitet fra det jeg mener er 4-6 kolonier. Hvis vi går ut fra 4 bevere i hver koloni, vil dette gi en bestand på 16-24 bever. På grunn av føre og forhold har jeg ikke fått sjekket alle vassdrag, og usikkerheten er litt større i år enn i fjor (er usikker på hvor store områder hver koloni bruker i f.eks. Fosselva/Boråselva og Råelva).

 

 

 

 

 

Konklusjon:

Beverbestanden i Skjelstadmarka er ganske stor, men skal den forvaltes riktig må riktige dyr tas ut. En må regne med at skadebever av og til må tas ut, så dette må en ta med i planen rundt forvaltning. Ettersom beverkoloniene stort sett ligger i de samme områdene/vassdragene, kan det være vanskelig å felle riktige dyr. Det kan bli hard beskatning på samme koloni hvis dette ikke organiseres riktig. Noen kolonier er lettere å komme til enn andre. Jegerne bør ha god kunnskap om bever. Ungdyr vil være å anbefale å ta ut. Et utrent øye vil ha vansker med å skille voksne dyr fra ungdyr, spesielt ungdyr på 2 år. Jakta bør organiseres slik at beverfellingene spres utover ulike kolonier, og tilpasses år for år i forhold til vekst i bestand og evt. problemer en beverkoloni kan skape. Uten å ta ut dyr vil bestanden fortsette å vokse, og etablering av kolonier kan skape konflikter med f.eks. dyrkamark. 4 (5) kolonier må regnes som et minstetall ettersom mange områder ikke har blitt undersøkt, men kan være et godt utgangspunkt i forholdt til forvaltning.

 

 

Hegra 06.05.20

Jørgen Korstad

Har du lest …

Legg inn en kommentar